AMUNDSEN HøSTER 5ERE OG 6ERE. 12.08.2003 På tur med Amundsen Amundsen «Amundsen» Amundsen består av et knippe musikanter som har vært særdeles aktive i norsk musikkliv de siste ti åra. Dagbladet / CECILIE ASKER CD: Blant de utallige band som disse bandmedlemmene har vært knyttet til kan det nevnes blant annet Locomotives, Kaada, Jim Stärk og Gluecifer. Alle aktive orkestre, som skulle gi gode muligheter for mye tørrtrening. Og trening gjør jo som sagt mester, noe denne plata også beviser. I ånden av eksperimentell pop og rock i kryssningspunktet mellom 60- og 70-tallet, tar Amundsen deg med på en musikalsk rundreise i både tid og rom. Her finner man klare referanser til både Led Zeppelins kraftfulle rockesalver, såvel som The Doors mer suggererende sound og melodilinjer. Selv om reisen i tid kommer tydelig fram, står vi ikke her ovenfor et rendyrket retroband. Det er bare det at i motsetning til mange av nåtidas band, som haster av gårde for å klokkes inn på under tre minutter, tør disse gutta rett og slett å dvele ved sin egen musikk, noe som resulterer i nydelige Rhodes-soloer og eksotiske perkusjonpartier man ikke har hørt maken til i norsk musikk siden Kåre & The Cavemens «Long Day's Flight 'Till Tomorrow». På mange måter framstår Amundsen som Norges svar på Soundtrack of Our Lives, musikalsk sett er det mange likheter her også, og det kommer særlig tydelig fram i åpningslåta «Kama Sutra (The Wind)». Plata skal også ha skryt for glimrende produksjon, den står bandmedlem Kåre Chr. Vestrheim for, mannen bak Gluecifers siste album «Basement Apes». Han har virkelig klart å fange øyeblikkene i musikken, noen syrete, noen suggererende og noen rett og slett soniske. Denne plata er spekket med opplevelser. Terningkast 5. Formidabel polrock Imponerende debut fra rockeveteraner. Amundsen: «AMUNDSEN» Trondheimpuls mener: 5 Si din mening Nærmest fra intet dukket tidligere i sommer bandet Amundsen opp med singelen «Moonwalker», en både iørefallende og eksperimentell låt som høres veldig unorsk ut. Nå er bandet klar med ei debutplate som plasserer dem direkte i elitedivisjonen blant norske rockeband - en posisjon som faktisk er blitt verdt å hige etter. «Polrock» kaller bandet selv musikken sin. Og hvis det innebærer å utforske upløyd musikalsk terreng, i hvert fall i norsk forstand, er faktisk ikke betegnelsen så fjern. Musikerne i Amundsen har bakgrunn fra Locomotives og bandene til Kaada og Claudia Scott. Vokalist Hans Jørgen Støps bidrag er kanskje lettest gjenkjennbar, men er likevel annerledes enn fra tiden i Locomotives. Den selvtitulerte debutplata byr på flere store låt-øyeblikk, og sjangermessig spenner den fra sprudlende nittitalls gospelpsykedelia til småprogga rockelåter med hvesende hammondorgler og riff med balletak. Noe kan kanskje minne om Radiohead uten Thom Yorke, mens andre ganger er Spiritualized en mer åpenbar referanse. Låter som «Never Be Faithful» og «Kama Sutra» har et vanvittig bra driv. I tillegg bader bandet låtene i analoge effekter uten på noe tidspunkt å miste fokus eller bli for klissete. Dette er en plate det kan ta litt tid å trenge inn i, men gir du den mer enn én sjanse vil den vare lenge. Garantert. Amundsen spiller på årets Øya-festival nå til helga. Drar du nedover bør du få med deg bandet, disse gutta vil du garantert få høre mer fra. Blant mange høydepunkter: «Kama Sutra (The Wind)» og «The Sorrow». Anmeldt av KAI KRISTIANSEN, Adresseavisen Tungt og fett AMUNDSEN Amundsen (Bauta/Tuba) Aftenposten Nygamle musikere i det tøffe retrohjørnet. Bandmedlemmene kommer fra Østfold, og har bakgrunn i Locomotives, Kaada og bandet til Claudia Scott. Her fuger de tung 60-tallsrock med 80-talls-psykedelia. Låtene bygger seg langsomt og hypnotisk opp mot drøye klimaks, med gitarer som kimer og skriker. Dette - og mye av den slepende vokalen - kan minne en del om Oslos undergrunnshelter Sister Rain, bortsett fra at Amundsen dessuten trykker til med tungdurende orgel. Denne platen har bodd mye i spilleren den siste uken, og lover godt for bandets festivalopptreden. For hvis de leverer like seigt trøkk på scenen som på plate, kan de bli en real Øya-overraskelse. x Terningkast 5. Polarrock av beste sort Så er den endelig her, debutplaten til kvintetten Amundsen. Og for en debut! Selv om ingen av de fem bandmedlemmene på noen måte er debutanter i norsk musikkliv, så er dette en av de beste platedebutene jeg har hørt fra den norske musikkscenen på en god stund. På «Amundsen» møter vi en rekke stilarter og stemninger; fra røff og eksperimentell 70-talls progrock til flytende og duvende rytmer av mer moderne art. Bandet, som består av vokalist Hans Jørgen Støp (Locomotives), gitarist Georg Buljo (Locomotives), Thomas Thofte (Kaada) på bass, Kåre Vestrheim (Locomotives) på keyboard og trommeslager Tom Rudi (Jim Stârk), innleder platen med «Kama Sutra (The Wind)», der vi drar på en tur med snev av Led Zeppelin og The Doors i bagasjen - kanskje litt eldre Radiohead også. «Moonwalker» er rent Zeppelin-kjør, og med kyndig presisjon og smakfulle melodier tar Amundsen oss med på intet mindre enn en vidunderlig rock 'n' roll-opplevelse hele veien, til vi loses trygt i havn med «The Sorrow», som kunne vært hentet rett fra Radioheads repertoar rundt «The Bends» og «OK Computer». Så runder Amundsen til slutt av med et spor uten navn; en leken improvisasjonsgreie av typen lett gla'jazz. I skrivet som fulgte med platen står det at Amundsen har som målsetning «å ta folket med på en musikalsk ekspedisjon helt utenom det vanlige». Jeg tror sannelig de har lykkes, jeg! Kjetil A. Berg, Halden Dagblad Terningkast 6 På tur med Amundsen Amundsen «Amundsen» Amundsen består av et knippe musikanter som har vært særdeles aktive i norsk musikkliv de siste ti åra. Dagbladet / CECILIE ASKER CD: Blant de utallige band som disse bandmedlemmene har vært knyttet til kan det nevnes blant annet Locomotives, Kaada, Jim Stärk og Gluecifer. Alle aktive orkestre, som skulle gi gode muligheter for mye tørrtrening. Og trening gjør jo som sagt mester, noe denne plata også beviser. I ånden av eksperimentell pop og rock i kryssningspunktet mellom 60- og 70-tallet, tar Amundsen deg med på en musikalsk rundreise i både tid og rom. Her finner man klare referanser til både Led Zeppelins kraftfulle rockesalver, såvel som The Doors mer suggererende sound og melodilinjer. Selv om reisen i tid kommer tydelig fram, står vi ikke her ovenfor et rendyrket retroband. Det er bare det at i motsetning til mange av nåtidas band, som haster av gårde for å klokkes inn på under tre minutter, tør disse gutta rett og slett å dvele ved sin egen musikk, noe som resulterer i nydelige Rhodes-soloer og eksotiske perkusjonpartier man ikke har hørt maken til i norsk musikk siden Kåre & The Cavemens «Long Day's Flight 'Till Tomorrow». På mange måter framstår Amundsen som Norges svar på Soundtrack of Our Lives, musikalsk sett er det mange likheter her også, og det kommer særlig tydelig fram i åpningslåta «Kama Sutra (The Wind)». Plata skal også ha skryt for glimrende produksjon, den står bandmedlem Kåre Chr. Vestrheim for, mannen bak Gluecifers siste album «Basement Apes». Han har virkelig klart å fange øyeblikkene i musikken, noen syrete, noen suggererende og noen rett og slett soniske. Denne plata er spekket med opplevelser. Terningkast 5. Formidabel polrock Imponerende debut fra rockeveteraner. Amundsen: «AMUNDSEN» Trondheimpuls mener: 5 Si din mening Nærmest fra intet dukket tidligere i sommer bandet Amundsen opp med singelen «Moonwalker», en både iørefallende og eksperimentell låt som høres veldig unorsk ut. Nå er bandet klar med ei debutplate som plasserer dem direkte i elitedivisjonen blant norske rockeband - en posisjon som faktisk er blitt verdt å hige etter. «Polrock» kaller bandet selv musikken sin. Og hvis det innebærer å utforske upløyd musikalsk terreng, i hvert fall i norsk forstand, er faktisk ikke betegnelsen så fjern. Musikerne i Amundsen har bakgrunn fra Locomotives og bandene til Kaada og Claudia Scott. Vokalist Hans Jørgen Støps bidrag er kanskje lettest gjenkjennbar, men er likevel annerledes enn fra tiden i Locomotives. Den selvtitulerte debutplata byr på flere store låt-øyeblikk, og sjangermessig spenner den fra sprudlende nittitalls gospelpsykedelia til småprogga rockelåter med hvesende hammondorgler og riff med balletak. Noe kan kanskje minne om Radiohead uten Thom Yorke, mens andre ganger er Spiritualized en mer åpenbar referanse. Låter som «Never Be Faithful» og «Kama Sutra» har et vanvittig bra driv. I tillegg bader bandet låtene i analoge effekter uten på noe tidspunkt å miste fokus eller bli for klissete. Dette er en plate det kan ta litt tid å trenge inn i, men gir du den mer enn én sjanse vil den vare lenge. Garantert. Amundsen spiller på årets Øya-festival nå til helga. Drar du nedover bør du få med deg bandet, disse gutta vil du garantert få høre mer fra. Blant mange høydepunkter: «Kama Sutra (The Wind)» og «The Sorrow». Anmeldt av KAI KRISTIANSEN, Adresseavisen Tungt og fett AMUNDSEN Amundsen (Bauta/Tuba) Aftenposten Nygamle musikere i det tøffe retrohjørnet. Bandmedlemmene kommer fra Østfold, og har bakgrunn i Locomotives, Kaada og bandet til Claudia Scott. Her fuger de tung 60-tallsrock med 80-talls-psykedelia. Låtene bygger seg langsomt og hypnotisk opp mot drøye klimaks, med gitarer som kimer og skriker. Dette - og mye av den slepende vokalen - kan minne en del om Oslos undergrunnshelter Sister Rain, bortsett fra at Amundsen dessuten trykker til med tungdurende orgel. Denne platen har bodd mye i spilleren den siste uken, og lover godt for bandets festivalopptreden. For hvis de leverer like seigt trøkk på scenen som på plate, kan de bli en real Øya-overraskelse. x Terningkast 5. Polarrock av beste sort Så er den endelig her, debutplaten til kvintetten Amundsen. Og for en debut! Selv om ingen av de fem bandmedlemmene på noen måte er debutanter i norsk musikkliv, så er dette en av de beste platedebutene jeg har hørt fra den norske musikkscenen på en god stund. På «Amundsen» møter vi en rekke stilarter og stemninger; fra røff og eksperimentell 70-talls progrock til flytende og duvende rytmer av mer moderne art. Bandet, som består av vokalist Hans Jørgen Støp (Locomotives), gitarist Georg Buljo (Locomotives), Thomas Thofte (Kaada) på bass, Kåre Vestrheim (Locomotives) på keyboard og trommeslager Tom Rudi (Jim Stârk), innleder platen med «Kama Sutra (The Wind)», der vi drar på en tur med snev av Led Zeppelin og The Doors i bagasjen - kanskje litt eldre Radiohead også. «Moonwalker» er rent Zeppelin-kjør, og med kyndig presisjon og smakfulle melodier tar Amundsen oss med på intet mindre enn en vidunderlig rock 'n' roll-opplevelse hele veien, til vi loses trygt i havn med «The Sorrow», som kunne vært hentet rett fra Radioheads repertoar rundt «The Bends» og «OK Computer». Så runder Amundsen til slutt av med et spor uten navn; en leken improvisasjonsgreie av typen lett gla'jazz. I skrivet som fulgte med platen står det at Amundsen har som målsetning «å ta folket med på en musikalsk ekspedisjon helt utenom det vanlige». Jeg tror sannelig de har lykkes, jeg! Kjetil A. Berg, Halden Dagblad Terningkast 6 TILBAKE